fredag
3. september 2010
- fra hav til hei siden 1889                              
Tips oss: 38395024
På tråden: 38397526
Kjøp dagens nettavis      Webkamera
Logg deg inn med
ditt brukernavn
og passord for å
lese dagens avis
Ikke abonnent?
Glemt passord?
Kjøp dagens nettavis
 Forsiden
 Lister
 Lokal
 Småstoff
 Folk og familie
 Temastoff
 God helg
 Baksida
 Valg









Kundeservice
Abonnements- service
Annonse- service
Redaksjonelle tjenester
Om Farsunds Avis
Lyngdalskontoret
Framsiden
Linker

'Mad & hungry» storspilte på 8th Avenue lørdag.
 
Vellykket bluesbastard
Den relativt ferske bluesklubben i Lister scoret nok en fulltreffer da de hyret inn bluesbastarden Mad & Hungry.

AV GUNNHILD PREUS-OLSEN
Publikummet på 8th Avenue var kanskje ikke klar over hvilken dyktig gitarist Mads Eriksen faktisk er. Men med 'Peace for the wicked» på klassisk gitar fikk Eriksen vist dem en gang for alle.
Bassist Frank Hovland trådte også til med vokal på en låt under lørdagens konsert.
— Vi begynte å spille sammen allerede i 2000, så det har tatt lang tid før vi til slutt fikk spilt inn plate. Men nå har vi funnet formen og et felles uttrykk, så vi håper de neste platene kommer på løpende bånd, oppsummerer bandmedlemmene i Mad & Hungry og ler godt.
De fire musikerne slapper av i stua over barlokalet på 8th Avenue før kveldens opptreden, og ironien og latteren sitter løst bandmedlemmene imellom.

Sammensmeltet bluesrock
Selv om de to mest profilerte medlemmene, gitarist Mads Eriksen og vokalist/ munnspiller Hungry John, nærmest er naboer i hjembyen Bergen, har de tidligere vært langt fra naboer på de musikalske traktene.
Mens John har holdt seg til blåtonene siden tidlig ungdom, og regnes som en blueslegende innen norsk musikkhistorie, har Eriksen beveget seg mellom rock og klassisk. Med sin utrolige gitarteknikk er han tidligere blitt beskrevet som en krysning mellom gitarheltene Eddie Van Halen og Joe Satriani i amerikansk musikkpresse. Begge to har de en rekke utgivelser bak seg med hver sine prosjekter.
Sammen med bassist Frank Hovland og Zsolt Mezaros på trommer har de ulike musikkpreferansene smeltet sammen til bluesrock — og et felles uttrykk like mye preget av dem alle.
— Vi regner oss ikke som et bluesband. Ja, bortsett fra når vi blir nominert til blues-priser og sånn, da, spøker gitarist Mats Eriksen, og resten av bandet ler med.
Bandet har nemlig blitt møtt med gode anmeldelser, og debutplata «Travelin'» er blitt nominert til fjorårets beste skandinaviske bluesutgivelse i en nettavstemning i Sverige.

Imponerende og variert
Og når bandet til slutt entrer den noe trange scenen på 18th Avenue får de virkelig vist hvorfor. Johns litt grove bluesvokal og drivende munnspill sammen med Eriksens gitarkomp og soloer, som spente over litt mer enn bare bluesskalaen, viste seg å være en langt fra dum bluesbastard. Eriksen klarte også kunststykket å ikke spille mer enn nødvendig i gitarkompet, til tross for at han i sine egne prosjekter spiller en langt mer teknisk krevende musikk med langt flere noter i sekundet. I gitarsoloene fikk han derimot utfoldet seg noe mer, og da han som avslutning til først sett av konserten fremførte sitt eget gitarstykke «Peace for the wicked» på klassisk gitar, blåste han praktisk talt samtlige forbausede publikummere ned av barkrakkene med de raske gitarfingrene og sin imponerende teknikk på instrumentet.
Hovland og Mezaros i kompet bandt det hele godt sammen, og gjorde en god jobb med oppbyggingen og dynamikken i musikken.
Lørdagens konsert bød dessuten på et variert program med både rolige låter og litt de med mer tempo, ulike stemninger, et par instrumentaler og litt jamming innimellom. Hungry John og Eriksen hadde også et par svært fine øyeblikk med «call and response» mellom gitaren og munnspillet etter hvert som musikerne ble varmere i trøya.

Publikumsprøvelse
Bandet tok seg mer og mer opp mot slutten av konserten, mye grunnet publikummet på 8th Avenue.
For det er ikke til å stikke under en stol at publikummere i Farsund er en utfordring. Bandet og musikernes imponerende musikalske prestasjoner på scenen til tross — publikums prestasjoner sto ikke på langt nær i stil. Å holde seg i helt andre enden av rommet enn der musikken kommer fra hele første sett — for så å klappe ekstatisk for å få ekstranumre når bandet først er ferdige å spille — det er Farsund-publikummet i et nøtteskall. Tilhørerne burde ikke behøve lengre oppvarming enn musikerne selv, og det burde ikke være nødvendig med et helt konsertsett før de første publikummerne endelig tør nærme seg de fremste radene.
(Publisert 28.01.2008 - 06:00)

Skriv utSkriv ut artikkel 
TipsTips andre om denne saken:
 



Bestill abonnement her

På forsiden
Tidenes største Nordsjøfestival

Farsund
Tidenes største Nordsjøfestival
35-åring dømt for dagpengesvindel
Radioportrett og 60-årsdag
Fotgjengerfelt ved Badehuset?
Ber deg blåse i alderen
Ny storkonsert i november
Fyller helgen med sang
Sølvmedaljer til FIL-jenter
Konsesjon på Tomstad
Må bevare kulturmiljø






Ansvarlig redaktør og daglig leder Sveinung W. Jensen
Copyright © 2010 Farsunds Avis
All rights reserved.
 
Atena Nettavis fra React Solutions AS



Dyrskue
Les om Dyrskue 2010 her




Dyrskue
Les om Dyrskue 2010 her




Dyrskue
Les om Dyrskue 2010 her




Dyrskue
Les om Dyrskue 2010 her