|
|
 |
|
Fryktelig forskjellsbehandling |
 |
 |
Til tross for retten til utvidet opplæring blir to funksjonshemmede elever ved KVS Lyngdal nektet plass ved skolen neste år. Dette er resultatet av en strengere fortolkning av privatskoleloven og opplæringsloven som fylkeskommunene både i Aust- og Vest-Agder har bestemt seg for å praktisere. Den såkalte «ungdomsretten», som det kalles når spesialelever får gå lenger enn tre år ved videregående skole, kan fra nå av ikke benyttes ved private skoler.
DISKRIMINERING av denne art trodde vi for lengst var et passert stadie i dagens Norge. Vi lever i et samfunn der bevisstheten rundt funksjonshemmedes rettigheter — ikke minst i forhold til universal utforming av nybygg og anlegg — settes i høysetet. Den forskjellsbehandlingen som vår omtale av saken i går gir inntrykk av, er som et gufs fra en svunnen tid. Det har en bismak som gir oss assosiasjoner til samfunn vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med. Uverdig, rett og slett.
VI FORSTÅR veldig godt Anna Idsøes fortvilelse. Lyngdal-kvinnen har valgt å stå frem med saken for å sette fokus den hårreisende behandling som hennes sønn er utsatt for. KVS Lyngdal er også fortvilet over saksbehandlingen til fylkeskommunen. «En merkelig sak», kaller rådgiver Børge Tjørn problemstillingen. Det kan man trygt kalle et understatement. Vi tar like gjerne skandalebegrepet i vår munn når vi skal karakterisere saken.
SELVSAGT er det penger det står på. I tillegg til politisk vilje. For spesialtilpasset undervisning koster selvsagt. Men nå er det en gang slik at denne «ungdomsretten» finnes — til beste for elevene som ikke kan følge med i det tempoet som legges opp for deres medelever. Ved å bruke litt mer tid kan de tilegne seg tilnærmet den samme kunnskapen og få studiekompetanse. Men vel så mye som kunnskap og fag handler denne saken om en skolehverdag som fungerer. Trygt og kjent miljø betyr selvsagt alt for en ungdom med spesielle behov. Det bør byråkratene som har fortolket de to lovverkene ta inn over seg.
VI ER GLAD FOR at saken allerede gripes fatt i politisk. Høyres privatskoleforkjempere er på banen. Andre bør følge etter for å yte det press som kreves for å få bukt med fylkeskommunens diskriminering.
(Publisert 23.06.2009 - 06:00)
|
Bestill abonnement her
|
|
|
|
Lister
Skriv ut artikkel
