|
|
 |
|
|
Nok en vellykket fiskeflytting er over, nå gjenstår to-tre økter før de har brukt opp kvoten de har fått tildelt av Fylkesmannen. Bak fra venstre: Sofie Slåtto Jakobsen, Anne Mette Hetland Storhaug, Solveig Narvestad Lohne, Linn-Katrin Ask, Kristin Åtland, Klara Stegmoen Rafoss, Arleen Omland, Christian Espegren og Ingvild Skjæveland (sittende foran), Den eneste mannlige fiskeflytteren, Joakim Laurendz Engeset var opptatt med å dekke til veden som skal brukes til neste bål.
|
|
|
|
Deltjønna utendørslaboratorium i Austad er i full drift |
|
Fra fiskedød til ørretvann |
Fiskedøden har rammet mange småvann på Sørlandet, nå vil elevene ved KVS sørge for nytt liv i et av vannene i Austad.
 |
 |
|
AV ØIVIND RÅNES |
|
 |
| | Solveig Narvestad Lohne trakk vinnerlodet og måtte på med vaderne og ut i bekken for å dra rusa. |
|
|
| | Ørreten som skal flyttes til Deltjønna fanges i ruse i en gytebekk et annet sted i Austad. Dette er altså ikke oppdrettsfisk, men en ørretstamme som finnes i et vann noen kilometer unna. |
|
|
| | Solveig Narvestad Lohne og Anne Mette Hetland Storhaug klipper fettfinnen på ryggen. Det ser litt brutalt ut, men gjøres for å merke fisken. Ved senere fangst vet man da om dette er en som ble flyttet eller om den er ynglet i Deltjønna. |
|
|
| | Første emigrant er på plass i flyttecontaineren. De fleste ørretene var omkring 18-20 centimeter og veide rundt 50-60 gram. |
|
|
| | Hver fisk ble målt og enkelte ble kontrollveid, slik at man kan følge veksten når man senere gjør et prøvefiske i Deltjønna. Vekten vil kunne si noe om næringsgrunnlag og hvordan fisken tilpasser seg. |
|
|
| | Linn-Katrin Ask og Ingvild Skjæveland slipper ørreten ut i sitt nye miljø. |
 |
— Vi kan jobbe ute og samtidig få studiekompetanse, en uslåelig kombinasjon, svarer avgangselevene omtrent i kor, på spørsmål om hvorfor de har valgt feltarbeid som tilleggsfag, mens de er samlet rundt kaffebålet ved Deltjønna i Austad etter nok en økt med å flytte ørret opp i det fisketomme vannet.
— Dette er ikke bare kos og hygge selv om det kan virke slik, smiler lærer og prosjektleder Christian Espegren som underviser i naturforvaltning på KVS i Lyngdal.
— Dette er naturforvaltning, miljøvern og undervisning på en gang, sier han.
Forvalterne
KVS-Lyngdal forpakter om lag 2.000 dekar eiendom i Austad. En eiendom som har både jaktterreng, fiskevann og skog som skal holdes i hevd og forvaltes. Forpakteransvaret gjelder i 15 år.
— Vi har jo en tanke om at det vi gjør ikke bare har med undervisningen å gjøre, men også være med å legge til rette for at folk som bruker naturen i Lyngdal skal ha glede av det elevene gjør her ute, sier Espegren.
— Hva gjør dere for at ørreten skal komme tilbake?
— Vi flytter fisk fra et nærliggende vann. Den stammen ble valgt ut etter prøvefiske og fisken fanger vi i ruser nå i høst i en gytebekk i tilknytning til det vannet. I dette prosjektet skal vi flytte 200 ørret opp hit, sier han
— Er det så enkelt?
— Vi har kartlagt området og funnet ut at det bør være gode muligheter for å få ørreten tilbake i Deltjønna. Ph verdien er på et nivå som gjør at fisken kan leve her og når vi får kalket gytebekken vil forholdene bli enda bedre, sier han.
Det vil også bli lagt ut gytegrus i bekken for å bedre gyteforholdene.
— Kalking her oppe krever jo en viss innsats?
— Skulle vi ha fullkalket måtte vi båret opp 12 tonn, smiler Espegren.
— Vi bør likevel klare å kalke omkring et par tonn i bekken for at prosjektet skal bli vellykket, mener han. Så da går vi ut fra at det blir en del sherpavirksomhet i Austadskogene til våren.
Kunnskapen
— Selvsagt er slike prosjekter praktisk rettet, men det er ikke all praksisen som skjer ute i naturen, sier Espegren.
En viktig del av det som handler om forvaltning er også å forholde seg til offentlige organer, skrive søknader og legge planer for prosjektene.
— Elevene har jo som kjent søkt Fylkesmannen om tillatelser, mattilsyn og veterinærmyndigheter har vi også vært i kontakt med, så prosjektet er ganske omfattende når det gjelder praktiske kunnskaper, sier han.
Som avslutning på feltarbeidet skal det også leveres en prosjektoppgave av såkalt akademisk standard. Så det er ikke bare hygge, men også en god porsjon kunnskap som kommer gjennom slike prosjekter. Avgangsklassen blir en smule opptatt av pølser og bål når vi spør om det er noen som har tenkt å gå videre med biologi og naturforvaltning etter videregående skole.
— Det er nok ingen, mumles det inn i ullvottene.
— Men det er veldig morsomt å være med på dette, forsikrer de.
Fiskelykke
Det er vel ikke så mange naturopplevelser som kan måle seg med å stå ved et stille vann en tidlig morgen, lytte til fuglekvitter og høre putringen fra kaffekjelen over et lite bål. Velge ut en liten bustete tørrflue og med noen forsiktige armbevegelser legge fluen midt i vaket etter en trekvartkilos ørret
— Hvem tar over prosjektet når disse elevene forsvinner til våren?
— Det kommer heldigvis mange nye kull etter denne gjengen. Vi tenker som sagt langsiktig slik at målet er jo å få en bærekraftig ørretstamme i de vannene som ligger i vårt område, sier Espegren.
— Når kan vi ta med oss fluestanga og snike oss opp hit en sommermorgen for å prøve fiskelykken?
— Hvis alt går bra og ørreten tilpasser seg både vannet og gytebekken er det kanskje en mulighet for det om fire-fem år, avrunder Espegren med et smil.
(Publisert 13.11.2009 - 06:00)
|
Bestill abonnement her
|
|
|
|
Lister
Lokal
Skriv ut artikkel
