|
|
 |
|
|
Arild Brækken med kniven som skal åpne riksvei 465 gjennom Ravneheia.
|
|
|
|
Åpner riksvei 465 med håndsmidd farsundskniv |
|
Kniven til Kleppa |
Når samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 24. november åpner den nye riksveien gjennom Ravneheia, skal hun skjære over det røde silkebåndet med en kniv utført av Arild Brækken, og får dermed med seg et varig minne fra begivenheten som så mange har ventet på så lenge.
 |
 |
|
AV ODD SALEN |
|
 |
| | Den lille gassfyrte essen har danket ut kullessen. |
|
|
| Et eksempel på et knivblad utført i damaskmetoden hvor dekorasjonene kommer tydelig frem.
|
| FOTO: PRIVAT |
|
| Les også disse sakene: |
| Knivsmeden lager også smykker |
 |
Det er ikke en hvilken som helst kniv, den er nemlig håndsmidd av Arild Brækken og dermed har den ikke sin make selv om kniver kan se nokså like ut. Kniv er ikke bare kniv — kniven statsråden får med seg som minne er også et kunstverk.
Fra Arild Brækkens hånd er det gjennom årene blitt mange kniver, blant annet ved åpningen av europaveiparsellen over Kvinesheia, eller da fire av de gjenlevende etter Vemorkaksjonen ved Rjukan under annen verdenskrig skulle hedres. Ellers er det blitt kniver som gavegjenstander i ulike sammenhenger. Noen kommersiell produksjon er det ikke blitt av det.
Lidenskap
Knivproduksjonen hjemme i Mosvoldveien er altså ingen masseproduksjon. Det er en hobby som har utviklet seg over tid, en utvikling som egentlig ikke stanser fordi Arild Brækken stadig er i kontakt med knivsmedkolleger i inn- og utland for utveksling av erfaringer og kunnskaper.
Å kalle det en vitenskap vil være en overdrivelse, men for smedene er det nok en lidenskap. Når man ser på det rikholdige utvalget av maskinelt utstyr Arild Brækken har bygget opp ved innkjøp over tid og egenkonstruerte hjelpemidler, er det tydelig at knivproduksjonen engasjerer og er en motsetning til yrket som lektor ved Eilert Sundt videregående skole. Slik skal en hobby være.
Skjeftet
En kniv er ikke bare bladet, men også skjeftet er et kunstverk, kanskje den delen av kniven, ved siden av sliren, hvor kunsten er mest synlig. Arild Brækken benytter valbjørk som materiale i skjeftet. Det settes inn med beis som gir en mørk og spesiell farge samtidig som strukturen i treet fremheves.
Sliren har en spesiell utforming, også et kunstverk. De lages av ulike materialer og gis forskjellige dekorasjoner. Vanligvis brukes lær som materiale, slik som i sliren til kniven til statsråden. Dekorasjonene er skåret ut med et lite v-jern. Sliren er dessuten utstyrt med to sølvholker, en oppe og en nede, som igjen kan dekoreres slik som tilfelle er med kniven til veiåpningen.
Elektrisk
For Arild Brækken våknet interessen for knivsmiing tidlig på 1980-tallet, selv om han alltid har hatt en viss interesse for kniver. I Vinje i Telemark — hvor familien har hytte — der er mange smeder. En av dem, Sigurd Dauvi, ble han kjent med og dermed var det egentlig gjort. Sammen med naboen Alf Bechsen gikk Arild Brækken på knivkurs i Gjerstad hvor Husflidslaget har kurssted. Ellers er det en ting som gjelder: Øvelse og atter øvelse. Derfor er det en lang og kostbar vei frem til tittelen knivsmed.
La oss skyte inn at Arild Brækken har vært engasjert i Lista husflidslag og er leder av Vest-Agder husflidslag.
Den første tiden sto essen ute i hagen i Mosvoldveien, senere har han flyttet under tak og kullene er skiftet ut med gassdrevet esse. Dermed blir forurensingen mindre. Slaghammeren er elektrisk drevet, det samme er slipeutstyret.
Det er damaskmetoden som han benytter når han lager kniver, det vil si at man smir sammen forskjellige stålarter, eller laminerer knivbladene. Dette er metoden som benyttes til spesielle kniver. Da laminerer eller smir man flere lag sammen, bretter og smir videre slik at stålet blir liggende lagvis som sider i en bok, gjerne 240 lag eller mer.
Herding
Når så knivbladet endelig smis ut og slipes, dyppes bladet deretter i etsende væske som etser bor det myke stålet og det harde fremtrer som mønster. Dermed har man et mønster som et fingeravtrykk der ingen er like. Kniv ene kan også gullbelegges, eller man gull på toppen av skjeftet.
Vanligvis bruker Arild Brækken trelags stål når han lager kniver, som tilfellet er med kniven til åpningen av Ravneheiaveien. Karbonstål kan herdes og blir til eggen. Utenpå har han mykere stål, nemlig nikkelstål. Det bidrar til å gjøre knivbladet sterkere.
Knivproduksjon er ikke bare smiing. Sliping og pussing hører også med før skjeftet kan monteres, bladet stikkes i sliren og jobben er gjort.
(Publisert 18.11.2009 - 06:00)
|
Bestill abonnement her
|
|
|
|
Lister
Lokal
Skriv ut artikkel
