|
|
 |
|
|
Runar Sunde (17) fra Farsund er på juleferie hjemme i Farsund.
|
|
|
|
Farsundsgutt på privatskole i Belgia |
|
Kostskoleeleven |
Runar Sunde fra Farsund tar et skoleår i utlandet og anbefaler andre å gjøre det samme.
 |
 |
|
AV ANDERS FJELLESTAD |
|
 |
| Runar sammen med to av sine norske medelever. Thea Farsund (!) til venstre og Marte Bratteberg til høyre.
|
| FOTO: PRIVAT |
|
|
| Herskapelig. Her bor og sover elevene ved skolen.
|
| FOTO: PRIVAT |
 |
Dette skoleåret går farsundsgutten på Scandinavian School of Brussels, en privatskole i belgiske Waterloo. Han synes alle videregående elever bør prøve et år utenlands.
— Ikke nøl, du får veldig mye med deg som du kan ta med videre i livet. Du får kunnskap og erfaring som du mest sannsynlig ikke ville fått hjemme, sier han.
— Blir voksen
I fjor startet 17-åringen ved Eilert Sundt videregående skole i Farsund, men dette skoleåret går han på skandinaviske skolen i Belgia. Selv dro han ned for å forbedre skoleresultatene sine.
— Skolearbeidet gjøres mye mer på egen hånd, en lærer og blir litt mer voksen. Samtidig er det veldig sosialt på skolen, og du får venner for livet, sier Sunde.
Skolen er privat og samler 400 elever fra hele Norden. En fjerdedel av dem er norske. Her studerer barn av diplomater, EU-ansatte og Nato-personell i herskapelige omgivelser. Blant annet er internatet Europas største privateide slott.
— Det er overhodet ingen snobbeskole. Naturligvis finner en noen pappagutter der, men elevene er alle typer mennesker, sier Sunde.
Koster
Å skifte fra en norsk, offentlig skole til privatskole i Belgia er naturligvis en overgang.
— Klassene er mindre, og vi får mer oppfølging. Samtidig er det hardere, sier han.
Den norske staten dekker skolepengene, men oppholdet må han selv finansiere. Ett års kost og losji koster 8.000 euro, drøyt 65.000 kroner. Mye av pengene har han selv spart opp.
Årsaken til at han valgte privatskolen, er ganske enkel. Foreldrene Oddvar og Siri jobbet ved skolen i tre år fram til 2002. Selv gikk Runar de første barneskoleåra ved skolen.
— Jeg ville hit fordi jeg visste hva jeg gikk til. Det føles egentlig som om jeg har bodd der hele tida, men det er samtidig litt annerledes nå som jeg er eldre, sier han.
— Men er ikke den offentlige skolen god nok?
— Absolutt, men her går jeg i klasse med folk fra andre nasjonaliteter. Det gjør at en får enda mer globale og kulturelle kunnskaper, sier Runar.
Reiser rundt
Skolen ligger også sentralt, med korte togturer til Brussel, Paris og Tyskland. Det vet elevene å utnytte.
— Vi pleier å være en stor gjeng som drar på helgeturer til Brussel, ellers går vi ut i Waterloo. Det er veldig sosialt, sier han.
— Jeg hadde veldig lyst til å reise til utlandet, og selv om det koster er det absolutt verdt det. Jeg har ikke angret ett sekund. På skolen følger jeg samme læreplan som i Norge. Fagene undervises på engelsk, fransk og skandinavisk, sier han og oppfordrer alle til å studere utenlands.
— Absolutt. Det trenger ikke være Belgia, men ta et år i utlandet. Det gir deg veldig mye, sier Runar som har et halvt år igjen før han er tilbake i Farsund.
fakta
Utenlandsstudier
Tradisjonelt har mange norske elever tatt et år i USA, men også andre land begynner å bli populære.
Også universiteter og høyskoler tilbyr elevene å ta deler av studiet i utlandet, blant annet via Erasmus-programmet.
Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere
utdanningsinstitusjoner i Europa, og det tilbys også stipend i ordningen.
Kilde: www.siu.no
(Publisert 30.12.2009 - 06:00)
|
Bestill abonnement her
|
|
|
|
Lister
Skriv ut artikkel
